Avreisen foregikk i etapper. Søndag 27. november flyttet vi ut av leiligheten og opp til Elisabeths pensjonat øverst i bakken, der det var isende kaldt, takket være kuldebølge i Bergen og dårlig isolerte rom i Elisabeths gamle hus. Huttetu!
1. desember overtok de nye leieboerne den nyoppussede, perfekt ryddede og gullende rene leiligheten vår, og 2. desember flyttet vi videre til Thon flyplasshotell. Der holdt vi i det minste varmen, men ellers var ikke dette hotellet mye å skryte av. Tre ansatte bak skranken sto og så på mens mor og barn slepte åtte kolli bagasje, PC-er og vesker gjennom resepsjonen, inn i heisen og opp til rommet. Ingen tilbød seg å hjelpe, heller ikke neste morgen, da bagasjen skulle motsatt vei.
Vi sto opp halv fire om natten den 3. desember og kom oss til Flesland, inn på flyet til Amsterdam og videre inn på flyet til Panama. Puh! Da var det bare å lene seg tilbake, lukke øynene og telle timer. Elleve timer på fly er lenge, men når alternativet er mellomlanding i USA, blir ikke valget vanskelig. KLM fra Amsterdam til Panama anbefales på det varmeste!
På flyplassen i Panama traff vi Sigve, som hadde vært på jobbtur og fløy sammen med oss resten av veien. Vi ankom det nye huset i kveldingen lokal tid, og besvimte en etter en -- slitne, men glade for å være fremme, i trygg behold og med all bagasjen intakt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar