fredag 13. januar 2012

Juleferie med familiebesøk

Vi fikk en kjempefin juleferie med superkoselig familiebesøk fra Voss. Kjersti, Anders, Johannes, Mathilde og Synva ankom San José fredag 16. desember og gikk hutrende rundt i ullundertøy og fleece. Vi prøvde å minne dem på at de kom fra et mye kaldere land enn Costa Rica. De, derimot, argumenterte med at de alltid har varmen på i huset, og der er det alltid godt over tjue grader om kvelden. Ja, ja.

Familien Finne fikk et drøyt døgn på å akklimatisere seg før vi satte kurs for første reisemal: Monteverde, et naturskjønt sted oppe i fjellene, med et rikt plante- og dyreliv og, ikke minst, flere kilometer med ziplines. Rally-Sigve fulgte den planlagte reiseruten til punkt og prikke og lot seg ikke rikke selv om den danske GPS-damen til Anders vennlig, men bestemt, påpekte at vi var ute på ville veier. Det ble hompetitten i en time mer enn nødvendig, og familien Finnes leiebil skranglet nesten løs halve fronten. Vi kom heldigvis helskinnet frem.

Den første kvelden i Monteverde valgte mannfolka joggetur og øl, mens Kjersti og Lene tok med barna på nattsafari i regnskogen. Guiden var flink og fortalte om stort og smått, særlig smått. Vi så Costa Ricas hær i aksjon -- bladkuttermaur som har grønne fingre og dyrker sin egen sopp, og som har egne "selvmordsbombere" som riktignok ikke sprenger noe i luften, men fanger opp smitte som truer maurtua og bærer den ut i trygg avstand fra tua før de legger seg ned for å dø. Imponerende. Vi så også en giftig, grønn slange høyt oppe i et tre over oss og en lys levende huleboer av en tarantell. Grøss! Det mest fascinerende var imidlertid å høre lydene fra alt og alle som er ute og kryper, krabber, labber, går og flyr om natten.

Andre dag bar det oppover i bakkene til Selvatura, en naturfornøyelsespark med kolibrihage, terrarium, sommerfuglhage og ziplines. Det var så gøy! Vi suste fra tretopp til tretopp, trygt forankret i lange kabler, og alle fikk adrenalinet til å bruse. Prikken over i-en var Tarzan-hoppet fra en plattform høyt, høyt oppe. Det var bare å kaste seg ut og la det stå til. Gjett om det kilte i magen!

Etter nok en overnatting i de romslige, trekkfulle tyroler-leilighetene kjørte vi ned til Stillehavskysten og sørover til alltid like herlige Manuel Antonio. Strendene der er nydelige, og det er alltid moro å gå i nasjonalparken og se på dyr og fulger for å ende opp på en paradisstrand med frekke aper og vaskebjørner som rapper det som kan rappes. Lene måtte gå til angrep på en vaskebjørn med et håndkle for å få den til å slippe chipsen den stakk av med.

I Manuel Antonio bodde vi denne gangen på et herlig luksushotell (Hotel Mariposa) med fantastisk utsikt, lekkert svømmebasseng og en deilig friluftsrestaurant. Dagene gikk med til soling, bading og lek i bølgene, og endelig kunne alle skilte med solbrente flekker og røde neser.

Kvelden før lille julaften kom vi hjem til San José og tok fatt på de siste juleforberedelsene. Julaften morgen overrasket Synva og Marte med deilig julefrokost og stekte egg på bestilling fra gjestene. Etter julebadet i bassenget var det risgrøt med den foreskrevne mandelen, og til middag tropisk svineribbe med surkål og mangosalat, etterfulgt av Kjerstis nydelige sjokoladekakedessert med friske bær.

Første juledag skulle egentlig være hviledag, men morgenen var så klar og blå, så vi benyttet sjansen og kjørte opp til vulkanen Poás og fikk se krateret der uten tåke og regn. Det var et fantastisk syn! Etterpå rakk vi innom Waterfall Gardens også og dyrene der, og Marte fikk presentert tukanene sine for søskenbarna.

Andre juledag bar det avgårde ved morgengry for å rekke første ferge fra Puntarenas til Nicoya-halvøya. Vi var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Fergekøen var lang som en norsk vinter, og det ble noen svette timer i stekende sol før det endelig var vår tur til å kjøre om bord. Heldigvis var reisemålet -- Malpaís -- verdt det.

I Malpaís bodde vi i langt enklere kår enn i Manuel Antonio, men siden mesteparten av tiden ble tilbrakt på -- vil jeg påstå -- verdens flotteste strand, gjorde ikke det så mye. Her ble det surfetimer på de fleste, og solbrent hud begynte å flasse av etter de mange timene med sol og sjø. Hit vil vi tilbake!

Søskenbarna hadde to flotte uker sammen. Marte og Synva hang sammen som erteris, og det var nok ganske tungt å skille lag ved avreisen tilbake til Norge. Sivert blomstret opp og var med på det meste, men innimellom måtte han ta time-out og hvile i noen timer. Det var likevel godt å se ham i aksjon igjen. Takk for en fin og opplevelsesrik jul, alle sammen!






































































































Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar