Rekognoseringstur

Reisen til San José var lang. Vi kom frem i mørket og så ikke helt hvor vi var, men ble ikke skuffet da vi våknet neste morgen og så oss rundt. Leiligheten Sigve skal bo i de første to månedene, er romslig og grei og ligger i Residencia los Jardines, med massevis av palmer og blomstrende busker og trær. Nærmeste svømmebasseng er tjue meter unna døren, og det blir brukt flittig.

Sigve har hatt det travelt siden vi kom, så vi har vært mye alene. Slik blir det vel når vi flytter hit også, tenker jeg -- men vi klarer oss bra. Hittil har vi vært på tre skoleintervjuer og tre husvisninger, og det blir et nytt skoleintervju i neste uke. Både barna har jeg har en klar favoritt både når det gjelder skole og hus, så vi krysser fingrene for at det blir som vi håper.

I kveld kommer far i huset hjem fra Panama, der han har vært i to dager. Det blir spennende å høre hvordan det er å komme i gang for alvor med arbeidet. Vi skal på middag til Sigves sjef i morgen kveld og treffe hans chilenske kone Cecilia og datteren Karin, som er like gammel som Sivert. Lørdag morgen flyr vi til et feriested ved Stillehavskysten, Manuel Antonio, som også er en liten nasjonalpark med 107 pattedyrarter og 184 fuglearter. Gleder oss veldig til strand og sjø -- om enn ikke sol. Det er slutten på regntiden, og det bøtter ned innimellom. Stort sett er det gråvær, men vi har vært heldige og fått noen soltimer også.

Etter husvisningene i går kjørte Rebeca, som er sekretær i SNPower, oss til Multi Plaza, Mellom-Amerikas største kjøpesenter. Det er stooort! Vi tilbrakte et par--tre timer der, til barnas store glede. Der får man det meste, tror jeg. Det blir nok flere besøk dit, er jeg redd. (Jeg har sett noen fine klesbutikker. Dem tar jeg en nærmere titt på senere -- alene). Vi har ikke sett sentrum av San José ennå. Håper det blir tid til det før vi reiser hjem neste torsdag, men målet med reisen er allerede nådd: Barna gleder seg til å komme tilbake.