Forberedelser

Allerede fra da Sigve begynte å snakke om muligheten for et 2 års engasjement i Costa Rica ved påsketider, har tanker og bekymringer kvernet i hodet. Hvordan vil barna takle dette? Hva betyr det for meg sosialt og i jobb- og vervsammenheng? Hvor mye må vi forberede for å få dette til? Det eneste jeg var helt sikker på, var at Sigve måtte gripe sjansen. Så lenge jeg har kjent ham, har noe slikt vært den store drømmen.

Da han omsider fikk det endelige tilslaget på jobben langt uti juni, hadde jeg bearbeidet tankene nok til å sette tommelen opp for prosjektet for alvor. Barna var også med på ideen. Sivert var positiv fra første stund. Han hadde uansett tenkt å lære seg spansk som sitt tredje språk, sa han. (Det fjerde skal bli kinesisk). Marte var mer skeptisk. Hun var redd for kjempebiller, slanger og krokodiller -- og likte ikke tanken på å reise fra vennene sine. Den tanken liker ikke jeg så godt heller.

Helt siden påske har jeg altså forberedt meg mentalt på avreisen. Det jeg tror jeg gruet mest for, var alt det praktiske som må gjøres før vi reiser. Vi har bodd i leiligheten siden Cort Piilsmauet 6 i 14 år og har fortsatt kasser stående som ikke har vært åpnet siden forrige flytting. Hvis vi skal leie ut leiligheten mens vi er borte -- og det skal vi -- må alt være strøkent. Planen har vært å gjøre så mye som mulig før Sigve skulle begynne i jobben den 1. oktober, men det har skjedd veldig mye annet, så rydding og pakking har gått tregt.

I sommer har vi gjort masse arbeid på hytta, med håndverkere gående inn og ut. I juli fikk vi oljet gulv og malt lister og vegger på kjøkkenet og i gangen hjemme, og 9. august ble badet og toalettet hjemme revet. Siden da har håndverkere gått inn og ut. Vi har balansert mellom og skrittet over kasser i de fleste rommene, og ingenting har vært på stell. Slitsomt. Nå er det meste av det påbegynte arbeidet ferdig, men den planlagte oppussingen av stua gjenstår. Og bilen er heller ikke solgt. Får se hva jeg klarer å få gjort før barna og jeg reiser i desember. Sigve (og jeg, for så vidt) har mange ønsker om hva som skal gjøres, men jeg har en anelse om at det blir travelt nok som det er.

Avreisen til Costa Rica lørdag morgen 2. oktober gikk ikke helt som planlagt. Vi møtte opp på Flesland i grålysningen, ute i relativt god tid, men så viste det seg at vi ikke hadde søkt om visum til USA via ESTA, noe som må gjøres selv om man bare skal mellomlande der. SAS nektet å slippe oss av gårde, og vi måtte gjøre vendereis til Cort Piilsmauet etter at velvillige sjeler i SAS hadde sørget for å skaffe oss de nødvendige tillatelsene, bare litt for sent. Heldigvis fikk vi nye billetter til neste morgen og kunne sette vekkerklokken på 04.45 neste dag også. Da gikk det bra. Puh. (Folkens: Husk å skaffe visum til USA hvis dere skal mellomlande der på vei til oss!)