Dette har vært en rar høst. Etter en super høstferie i California stoppet alt plutselig opp da Sivert ble syk og sengeliggende med mononukleose. Det har tatt tid! I skrivende stund har han ligget og sovet i åtte uker i strekk. Nå begynner han å virke litt bedre, men på det verste sov han fra femten til tjue timer i døgnet. Han er tynn og slapp og må trene seg opp til å gå og sitte på nytt. Vi håper inderlig at han kommer seg såpass at han vil ha glede av juleferien som begynner om en uke, og at det vil gjøre godt å få besøk av Synva, Mathilde, Johannes, Kjersti og Anders som kommer til oss i desember. Marte har heldigvis hatt noen fine uker. Skolearbeidet går strålende, og hun og venninnene Nicole og Valeria finner på mye gøy sammen. Marte er blitt kjempegod i engelsk og har til og med begynt å skrive sin første roman -- på engelsk. Det er jenta si!
I oktober regnet det så å si sammenhengende i fire uker. Klær og sko mugnet i skapet, og klesvasken ble aldri helt tørr. Vi har hatt det hyggelig likevel, vi. Marte og venninnene har feiret halloween, og vi har hatt USA-besøk fra Sigves fetter Øyvind og familien hans: Janet, Jan Erik, Magnus og Henrik.
Nå er væromslaget her, og vi kan se frem til et halvt år med sol og vind, og bare en liten regnskur i ny og ne -- akkurat nok til at plantene i hagen overlever. Da vi kom hit, sto det bare to stusselige, små busker der. Etter hyppige raid i
hagesentre og målbevisst graving og luking, er hagen blitt en frodig oase. Jeg har ventet leeenge på at den flotte pasjonsblomstplanten skulle blomstre, og for noen dager siden sprang den første ut. Jippi!
